Skattemelding for dødsbo

Når en person går bort, skal dødsboet levere skattemelding for inntektsåret avdøde døde. Skattemeldingen omfatter både inntekt og formue fram til dødsdagen, og i tilfeller der boet ikke gjøres opp samme år, kan det også bli aktuelt med skattemelding for boet som egen enhet i påfølgende år.

Hvem skal levere skattemelding for dødsbo?

Ansvaret ligger hos arvingene som har overtatt boet ved privat skifte. Ved offentlig skifte er det bostyrer som leverer på vegne av boet. Skatteetaten sender skattemeldingen til arvingene som er registrert med skifteattest – ofte digitalt via Altinn.

Frister for skattemelding ved dødsfall

• Ordinær frist er 30. april året etter dødsfallet
• Næringsdrivende har frist 31. mai
• Utsettelse kan søkes via Altinn
• Forhåndsutfylt skattemelding hentes fra Skatteetaten

Hva må rapporteres i skattemeldingen?

Skattemeldingen for dødsboet skal vise inntekt, formue og fradrag fra 1. januar og fram til dødsdagen. I tillegg må eventuell inntekt boet selv genererer etter dødsdagen – som leieinntekter, renter eller utbytte – tas med.

• Lønn og pensjon fram til dødsdato
• Renteinntekter og utbytte
• Leieinntekter fra fast eiendom
• Eventuell gevinst ved salg av eiendom eller verdipapirer
• Formue – bankinnskudd, eiendom, kjøretøy, verdipapirer

Fradrag dødsboet kan kreve

Dødsboet har krav på flere fradrag som ofte glemmes. Det inkluderer fradrag for gjeld, rentekostnader, advokatutgifter knyttet til boet og enkelte begravelseskostnader.

Vanlige fradrag

• Renter på lån og kreditt
• Advokat- og bostyrerhonorar
• Eiendomsskatt og kommunale avgifter
• Vedlikehold på utleieeiendom
• Tap ved salg av verdipapirer

Skatt på arv og dødsbo

Norge avskaffet arveavgiften i 2014, og det betales i dag ingen skatt på selve arven. Likevel kan arvingene få skattemessige konsekvenser når arvede eiendeler senere selges – for eksempel bolig eller verdipapirer, hvor kontinuitetsprinsippet gjelder.