Regler ved dødsbo
Reglene for hvordan et dødsbo skal behandles er fastsatt i arveloven og skifteloven. Her er det viktigste forklart.

Et dødsbo følger klare juridiske regler som er fastsatt i arveloven og skifteloven. Reglene skal sikre at boet behandles korrekt, at arvingene får sin rettmessige andel, og at kreditorer får dekket sine krav i riktig rekkefølge. Selv om mange velger å sette bort den praktiske jobben, er det viktig at arvinger forstår grunnreglene.
Hovedreglene i arveloven
Arveloven av 2019 regulerer hvem som arver hva, og hvilke rettigheter ektefelle, samboere og livsarvinger har. Hovedregelen er at livsarvinger (barn og deres etterkommere) har krav på pliktdelsarv, som tilsvarer to tredjedeler av formuen – men maksimalt 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn.
Arverekkefølgen
- 1. arvegangsklasse: livsarvinger (barn, barnebarn)
- 2. arvegangsklasse: foreldre og deres etterkommere (søsken)
- 3. arvegangsklasse: besteforeldre og deres etterkommere
- Ektefelle og samboer har egne rettigheter ved siden av disse
Frister du må forholde deg til
Det er flere viktige frister knyttet til et dødsbo. De første og viktigste er knyttet til skifte – arvingene må normalt velge skifteform innen 60 dager etter dødsfallet. Skattemelding må leveres innen 30. april året etter.
- Brev fra tingretten kommer normalt innen 14 dager
- Frist for å velge skifteform: 60 dager
- Frist for å si fra seg arv: 60 dager (proklama)
- Skattemelding: 30. april året etter
- Eventuell klage på testament: 6 måneder
Ansvar for gjeld
En sentral regel er ansvar for avdødes gjeld. Velger arvingene privat skifte, påtar de seg solidarisk ansvar for boets gjeld. Det betyr at de er ansvarlige også med egen formue dersom boets midler ikke strekker til. Velges offentlig skifte, begrenses ansvaret til boets verdi.
Proklama
Når privat skifte velges, kan arvingene utstede proklama – en offentlig kunngjøring som gir kreditorer 6 ukers frist til å melde inn krav. Krav som ikke meldes innen fristen, faller bort, med unntak av pantesikrede krav.
Uskifte – egne regler for ektefeller
Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie. Det betyr at skiftet utsettes til senere – ofte til ektefellens egen død. Reglene gjelder også samboere med felles barn, men med flere begrensninger.
Når må advokat involveres?
Mange dødsbo gjøres opp uten advokat. Likevel anbefales juridisk bistand når arvingene er uenige, boet er stort eller komplisert, det finnes utenlandske eiendeler, eller når testament er omstridt.
Trenger du hjelp med et dødsbo?
Vi tar hele prosessen – tømming, vask, taksering og kjøp av dødsbo.



